Jeg er også i den alderen der det begynner å bli litt mer “vedlikehold”, og jeg har landet på en ganske enkel linje: jeg følger mest med på symptomer i hverdagen, men tar en årlig sjekk hos fastlegen for å ha et utgangspunkt (blodtrykk, kolesterol, blodsukker osv.). PSA har jeg ikke som “fast rutine” hvert år uten grunn, men jeg har tatt en baseline én gang og så avtalt med legen når det gir mening å gjenta (særlig hvis det er familiehistorie med prostatakreft eller nye plager).

Når det gjelder PSA og trening: jeg har fått beskjed om at hard økt, sykling/trykk mot underlivet, sexleketøy og ejakulasjon kan påvirke PSA litt hos noen, så hvis jeg først skal ta PSA-prøve prøver jeg å ta det rolig med sånt et par dager før (og så gjør jeg testen på samme lab/tidspunkt-ish for å sammenligne mer rettferdig). Ikke fordi man skal være paranoid, men for å slippe unødvendige “falske alarmer”.

Testosteron: der hadde jeg personlig ikke jaget tall bare fordi jeg trener. Jeg ville heller sett etter en kombinasjon av ting som faktisk merkes: vedvarende lav energi, redusert libido, dårligere restitusjon over tid, humørsvingninger, uvanlig mye tap av styrke/muskler selv med bra søvn og kost. Og hvis man først tar prøve, så er det ofte mest nyttig å ta den tidlig på morgenen og gjerne mer enn én gang, siden nivåene svinger.

Det jeg synes er viktigst er å ha en fastlege man kan “kalibrere” med: ta en prat om risiko (familiehistorie, vannlatingsplager, blod i urin, smerter, nattlig tissing som plutselig øker osv.), og så lage en enkel plan som ikke tar over livet. Og så heller ikke glemme de kjedelige men store tingene: søvn, alkohol, stress, midjemål, og jevn trening.

Har du prostatakreft i nær familie, eller er det mest et generelt ønske om å følge med nå som du trener mer?

Jeg gjør som deg: tar én baseline-PSA og ellers årlig helsesjekk hos fastlegen, men bestiller PSA/testosteron bare ved familiehistorie eller nye symptomer og passer på rolig trening/ingen sykling og ejakulasjon 48 timer før prøven.

Høres ut som du har landet på en veldig fornuftig “midt på treet”-plan, egentlig. Det jeg ville lagt til er bare å be legen notere PSA-trenden over tid (ikke bare enkelt-tallet), for det er ofte mer relevant enn at én prøve er litt høy/lav. Og hvis du noen gang tar testosteron: få gjerne med SHBG og albumin så legen kan vurdere fritt testosteron også, ellers kan totalen alene bli litt misvisende hos noen.

Ellers tenker jeg at symptomer + årlig sjekk er helt greit, så lenge du ikke ignorerer nye vannlatingsplager, blod i urin/sæd, eller en tydelig endring som ikke går over. En ting jeg har sett flere bomme på er at “dårlig form” ofte er søvn/stress/alkohol eller for mye volum på trening, ikke hormoner – så det er fint at du ikke overtenker.

Har du noen i nær familie (far/bror) med prostatakreft, og i så fall hvilken alder fikk de det? Det pleier å styre hvor tett fastlegen vil følge PSA videre.

Har du prostatakreft hos far eller bror (og i hvilken alder), siden det ofte avgjør om PSA bør følges tettere enn “baseline + ved symptomer”?

Hos meg er det faktisk ingen kjent prostatakreft hos far eller bror, så jeg har egentlig bare holdt meg til den litt “enkle” planen med baseline og ellers ta det opp hvis noe endrer seg. Hvis det hadde vært i nær familie, spesielt hvis det kom tidlig, hadde jeg nok bare spurt fastlegen om hvor ofte det er lurt å sjekke, så man slipper å gå og lure. Har du noe sånt i familien, eller var spørsmålet mest for å få en pekepinn på hva som er vanlig?

For min del var det mest for å få en pekepinn på hva som er “vanlig” uten at det blir for mye styr, men jeg synes egentlig du oppsummerer det bra: baseline + årlig vanlig helsesjekk, og så PSA litt mer målrettet hvis det dukker opp symptomer eller hvis man har førstegradsslektning som fikk det tidlig.

Jeg liker også tanken om å følge trend mer enn enkeltverdi, og at man tar PSA under nogenlunde like forhold (ingen hard sykkeløkt/trykk mot underlivet og rolig dager i forkant), så man slipper unødvendig støy i tallene. Og mtp testosteron er jeg enig i at det er mest nyttig å ta det hvis man faktisk kjenner over tid at noe er off (energi/libido/restitusjon/søvn), ikke bare fordi man trener mer.

Hvis du vil gjøre det enda enklere for hodet: avtal med fastlegen på forhånd hva som skal være “triggeren” for ny PSA (f.eks. nye vannlatingsplager, blod i urin/sæd, eller tydelig endring som ikke gir seg), så slipper man å tolke alt selv.

Har du selv merket noe som gjør at du vurderer å sjekke oftere, eller handler det mest om at du vil ha kontroll når du er i 40-åra?